Venezia-festivalen: Juryens Grand Prix gikk til Alice Diops kompromissløse rettsalsdrama Saint Omer. Alice Diops fiksjonsfilmdebut er et sosialrealistisk rettsdrama basert på en sann historie, med Kayije Kagame og Guslagie Malanda i hovedrollene. Rettsdramaet er basert på en rettssak Diop selv deltok i. Den unge, gravide romanforfatteren Rama følger en rettssak mot en senegalesisk kvinne. Kvinnen er anklaget for å ha myrdet sin 15 måneder gamle datter ved å etterlate henne på en strand slik at hun ble tatt av tidevannet. Rama vil bruke den tragiske hendelsen til å skrive en moderne adapsjon av den gamle myten om Medea, men ting går ikke som forventet. Filmen er basert på en fransk rettssak fra 2016 mot Fabienne Kabou, som ble dømt for samme forbrytelse. Alice Diop fulgte selv denne rettssaken. Gjennom et brennende og innsiktsfullt blikk på rase- og klasseproblematikk, ønsker filmen å ta et oppgjør med viktige samfunnsproblemer i dagens Frankrike. Filmen hadde verdenspremiere i konkurranse på filmfestivalen i Venezia i 2022. Der vant den Silver Lion Grand Jury-prisen, i tillegg til Luigi De Laurentiis Lion of the Future-prisen. Filmen er valgt som det franske bidraget til kategorien Beste internasjonale film ved Oscar-utdelingen 2023, og er blant de 15 filmene som er utvalgt i nest siste runde.

"Et bemerkelsesverdig og uforglemmelig rettsdrama. Skuespillet er helt eksepsjonelt. Særlig leverer Guslagie Malanda en uforglemmelig tolkning av Laurence der hun står i tiltaleboksen med en stoisk, nesten stedig ro og verdighet. Dette er andre gangen jeg ser Saint Omer. Første gang slo den nærmest pusten ut av meg. Også denne gangen trollbinder den med sin intensitet. Bemerkelsesverdig, også det, siden det er en film fullstendig fri for store fakter. Samtidig er en krevende film. Du går ikke og ser den dersom du bare vil ha en avslappende, underholdende kveld på kino. Dette er en film som krever intellektuell investering. Den stiller også spørsmål rundt hvordan vi former fortellingen om våre liv og handlinger, hvilket språk vi bruker. Den søker ikke etter sannheten med to streker under, men åpner for refleksjon på mange plan. Jeg kan ikke få anbefalt den nok." Sørensens Filmservice ----- "..Diops film blottlegger ukomfortabel samfunnskritikk og provoserende sammenhenger som vekker engasjementet. «Saint Omer» er langt ifra enkel underholdning, men skrudd til slik at man blir nødt til å vurdere det som sies mellom linjene. Guslagie Malanda har likevel den vanskeligste rollen, for Laurence vekker både avsky for det hun har gjort og sympati for det hun har opplevd på samme tid." Filmpolitiet (5) ---- "Intelligent, vakkert og empatisk om en kvinne og hennes barns tragiske skjebne." KinoMagasinet (5) ---- "..et av de beste rettssalsdramaene på film i nyere tid." "..burde vært blant finalistene til Oscar for beste ikke-amerikanske film i helga." Adresseavisen (5) ---- "Alice Diop er et betydelig talent med en unik innfallsvinkel i «Saint Omer», et drama med en ufattelig tragedie som bakgrunn." "Diop krever mye av skuespillerne sine og særlig Guslagie Malanda imponerer i en vanskelig rolle" Dagsavisen (5) ---- "Stillferdig opprivende." "Moderne Medeia? Guslagie Malanda gjør inntrykk som den gåtefulle og trassige kvinnen, som er tiltalt for å ha drept sitt eget barn." Klassekampen (5) ---- "Stillferdig thriller" Dag og Tid ---- Sølvløven Grand Jury Prize (ved Filmfestivalen i Venezia), gikk til den franske spillefilmen Saint Omer av Alice Diop, som tidligere har markert seg som dokumentarfilmskaper. I sin første fiksjonsfilm tar hun da også utgangspunkt i en virkelig straffesak, der en ung kvinne med bakgrunn fra Senegal var tiltalt for å drepe sin 15 måneder gamle datter ved å etterlate henne på en strand med stigende tidevann. Filmens hovedkarakter er en professor og forfatter (spilt av Kayije Kagame) som følger rettsaken, og som ser stadig mer av seg selv i kvinnen på tiltalebenken. Til tross for at scenene fra rettssalen er påfallende nøkternt gjenskapt, skaper filmen og ikke minst skuespiller Guslagie Malanga en viss sympati med den tiltalte (som erkjente forholdet, men nektet straffeskyld) – samtidig som det i stor grad overlates til publikum å finne svar på det sentrale spørsmålet om hvorfor hun utførte handlingen. Saint Omer er ikke noe typisk rettssalsdrama, men en høyst særegen film som kanskje spesielt adresserer utenforskap og rasisme i Frankrike, med en besnærende (og for noen sikkert frustrerende) åpen tilnærming til det som skildres. (Rushprint)